Hjørundfjorden rundt

I hjertet av Sunnmøre brer seg den vidunderlige alpeverden av høye, steile, takkete fjell, som utgjør Sunnmøres største severdighet og frembyr det mest slående bilde av dets eiendommelige og storslåtte natur. Og midt i dette kaos av egger og topper, der skjærer Hjørundfjorden seg inn mot syd som en mektig kile, 36 km lang og et par kilometer bred. (C. Randers, 1890) 
 


   
Turen rundt Hjørundfjorden har blitt samanlikna med den berømte "Haute Route" i Alpane. Men nei, det er kontrastane som bør lokke. Her er ingen trengsel, og sjølv om turen er lengre går ein lettare i feit og god sjøluft.


Dag 1

No var det vår tur. Vi hadde venta på at mildvêr skulle stabilisere snøen, no måtte vi bruke den korte perioden med vårsnø før den vart vekk.  Så fekk det heller våge seg at Yr meldte pøsregn.
Frank, Oddvar og eg sto med skia på sekken mens  ferga nærma seg Hundeidvik. Mellom oss og Festøy, ferjekaia vi nettopp forlèt, venta  7500 bratte høgdemeter. Så ga ferjelemmen startsignal, og vi var i gang.  Først på skogsveg, så  på ski inn Riksheimdalen. Været freista ikkje til lange pausar, så framdrifta var god, sjølv om vi hadde god tid denne første dagen. Så tok vi skia på sekken og sparka oss opp i skyene ved Blåbreskaret. Her var den elegante Blåbretind berre ein god halvtime unna, men denne gangen handla det ikkje om toppar, og vi svinga ut av skyene og ned mot Trandal.

Snøen låg nesten til fjorden, og som avtalt sto nøkkelen i hyttedøra. Det går greitt i ei bygd med seks fastbuande, og der ferjemannskapet veit alt som skjer.  - Kanskje bortsett frå når det er arrangement på Christian Gaard.  Frank Storeide bygde ikkje etter kommunale reglar, men hevda at berre åndsverklova let seg anvende. Resultatet vart ein utestad med kultstatus. Opphavsmannen døde i vår, men Christian Gaard består, som møteplass for båtfolk, elleville blåturar og ein suksessfull bluesfestival.

Dag 2
Neste dag pøsregna det. Stien til Lisjedalen var bratt, men grei å finne, og då skogen slutta møtte vi snøen. Mens vi passerte under dei svarte veggane til Elsantind, studerte vi eit av knepa på ruta, dei sleipe svaberga under Nordkopskaret. Vi hadde utsett starten då vinden pakka nysnø i nordsidene, og no fekk vi lønn for tålmodigheita. Snøen gjorde passasjen til ei grei økt, og mildværet hadde stabilisert  vintersnøen.  I alle fall virka det slik, men det var likevel godt å pakke vekk økser og stegjarn på skaret.
Herfrå forsvann ei kvass egg opp i skyene. Det var ikkje lenge sia vi balanserte der på ski, på vei til Råna, men i dag reiv vi berre av fellane og sette utfor mot Breifonndalen. Namnet er ikkje tilfeldig valt, over dei snøfrie fjellsidene såg vi svære brotkantar og det som likna ei bretunge i dalbotnen var summen av skreda.

Ved Haukåssætra stakk bordet til ein rasteplass opp av snøen, så vi lunsja i siviliserte former  før vi svinga til fjells igjen. Tre klissvåte timar seinare fyrte vi opp omnen på Patchellhytta. 

Her har Turistforeininga ei perle. Den originale steinhytta som vart reist av ein engelsk fjellpioner er enno i bruk, no som tilleggslosji for den moderne hytta like ved. Hytta er eit høgtliggande utgangspunkt for luftige toppar  som Smørskredtind og Brekketind, eller kjendisen Slogen.  Når det gjeld sistenemnte må vi berre slutte oss til Drillo: ”Dronningen og jeg har en ting til felles, vi har begge vært på Slogen. - Det er også det eneste”. Uansett, dronningbesøket passar i den klassiske tradisjonen. Dei engelske fjellpionerane vendte stadig tilbake til området, og delte hotell Union på Øye med tyske keisarar og dess like. Du møter få keisarar i dag, men hotellet er høgst oppegåande, i original stil.

Dag 3
Tredje dag starta med  opphaldsvær og unnabakke. Vi svinga ned til skoggrensa og gikk ned Skylstadbrekka; ein bratt men god sti. Her kneisa Jakta midt i mot, som ein enorm haifinne, og lengre fram i dalen skimta vi Lygnstølsvatnet. Vatnet vart danna i 1908 då eit skred frå fjellet Keipen sperra dalen og la setra under vatn. I dag kjem entusiastiske dykkarar til Norangsdalen, høgdepunktet er å symje gjennom porten til setervollen mens auren gøymer seg i bjørkeskogen.

Ei fin rute vidare ville vere å ta drosje til det nyrestaurerte vertshuset Villa Nordangshol og gå til fjells frå Fivelstad. Men vi var sta, og skulle gå heile vegen. Derfor kryssa vi vegen og tok ”stien” mot  Ulvedalen, ein dal som heng i fjellsida under Keipen.  Det sunnmørske ordet for slikt terreng er ”bukkemark”, og  då vi bikka inn i dalen hadde vi snø i skoa og mold på isøksene. Og ja, på knea. Men nedrennet til fjordbotnen på andre sida var lekkert, og då vi nådde Viddal såg vi ferga krysse langt der ute. No var det verste gjort.
Så, då vi pakka skia på sekken dundra det kraftig i fjellsidene, det var ”Otåla” som styrta i sjøen.  Denne mektige fonna fekk plass i lokalhistoria då den tok eit brudefylje i 1770. No er det berre flott å sjå fontener av snø sprute over fjorden.

Vi slutta dagen med  fem kilometer asfalt til Bjørke. Frank og Oddvar er innfødde, så overnattinga ordna seg lett då Oddvar ringte frå ”Prillarguri”, ein høgprofilert telefonkiosk som sist var i media då Linda Eide og ”Norsk attraksjon” rekonstruerte den fargerike  lenkeaksjonen som berga den i 1997.

Dag 4
Neste dag  øydela snøvêr sikta, så vi droppa den alpine ruta mot Bondalen og tok transportetappen gjennom Rognestøyldalen. Her sparte vi 400 høgdemeter, men prisen var ei ekstra mil, på skogsveg og asfalt. Sola braut igjennom, men då vi nærma oss bygdesenteret Sæbø mørkna himmelen og lynglimt varsla kva som kom. Vi lunsja i eit busskur, mens toreveret drønna forbi og pepra asfalten med hagl. Då byga passerte stakk vi til fjells igjen og rakk forbi  Høgreset før den neste. Den var intens, men kort, sikta kom tilbake før vi skulle ned bratta mot dagens mål; Standalshytta.
 Etter 12 timar var det godt å skifte til tørt, men det var lite selskap i dei tre venninnene som hygga seg med ei vinflaske i stova.  Vi hadde knapt hengt superundertøyet til tørk før dei tok kveld.

Dag 5
Siste morgon kom med strålande blå himmel, og snart trakka vi spor for dei som skulle på Kolåstind seinare på dag.  ”Tinden” er ein populær vårtur, og 17 mai går folk i tog hit, gjerne med flagg og bjørkeris i sekken. Vi skulle ikkje heilt opp, men slengte oss utfor Kvandalsskaret i puddersnø, før vi tok den siste bakken mot Molladalsskaret.  Molladalstindane er populære i klatrekretsar, og om sommaren vert det stadig gått nye ruter i den reine granitten. Ein kan gjere mykje artig om våren også, men for oss var dette innspurt, vi sklei berre lett over  det frosne vatnet og ned til Barstadvik. Fjellturen var slutt, men det kjentes ikkje rett før vi hadde traska dei siste kilometrane til ferja på Festøy. Då var det helt OK.

Ruta.
Turen har blitt gjort på tre døgn, mens andre har brukt ei god veke og plukka toppar undervegs.
Turen bør gåast når snøen har smelta i skogen, men ikkje for seint. April er bra.
Versjonen i artikkelen gir ein flott og alpin tur, men kan berre anbefalast ved stabil snø.
Ruta kan justerast mot enklare terreng og færre høgdemeter, men alle versjonar har bratte parti. Aktuelt:

Dag 1-2. Frå Blåbretind eller Regndalen, ned til Velledalen og Velleseterhytta. Så lett til Patchellhytta, eller Øye / Fivelstad. Vil ein krysse Regndalsbreen bør breutstyret være med.

Dag 3. Til Fivelstadhaugen, over til Kvitelvdalen, Tyssevatnet og til Bjørke. Mulig overnatting i ”Tyssenaustet”, DNT.
Det er også mulig å gå Konedalen bak Jakta, men her sluttar dagen med ei svært bratt nedfart til Viddal.

Dag 4
Russedalen gir eit bratt parti på veg mot Kvistaddalen og Bondalen, men ruta er flott. Rognestøyldalen er enkelt men lengre, ein bør vurdere drosje ned Bondalen. Ein kan overnatte på Sæbø. Vidare til Standalshytta er Frølandsdalen til Follestaddalen og Standalshytta eit enkelt alternativt.

Dag 5. Romedalen er lett alternativ til Vartdal eller Barstadvik.

 

Kart og bøker
- Kjøp turkartet ”Sunnmørsalpane” i målestokk 1:50 000.
- ”Sunnmørsalpane Guide” gir info, pluss oversikt for overnatting. www.orstainfo.no
- Lettleste rutebøker frå Iriss forlag gir motivasjon og lokalkunnskap. www.iriss.no

Overnatting
Ein kan bruke DNT-hyttene Velleseterhytta, Patchellhytta og Tyssenaustet. Det finnes utleigehytter, hotell eller campingplassar i alle bygdene langs ruta. Utanom DNT bør du bestille på førehand. Sjekk ”Sunnmørsalpane guide”, eller ta kontakt med Ørsta reiselivslag.

I sekken:
Du treng stegjern, isøks og skredutstyr.
Gå lett, det er vår og du kjem i hus kvar dag. Ta med lakenpose.

Mat kan etterfyllast på Patchellhytta. Lokale butikkar gir omveg, men kanskje kan overnattingsstadane handle for deg.


Trandal
 

Lisjedalen, Elsantind til høgre
 

Mot skaret til Nordkopen

Strategi..
 

Mot Ulvedalen
 
 

Rognestøyldalen
 
 
     

 



Holen   Høgreset   Kvandalen

 

 

Kvandalsskaret                                                  Molladalsskaret

 

Snart Festøy